Nigredo

«Nigredo» - en bemerkelsesverdig «billed-skulpturell» syntese der treparallellepipeder, ulikt malt på forsiden og baksiden, er montert på en stålramme som gjør at de kan roteres for hånd om sin egen akse - byr på en original nytolkning av William Adolphe Bouguereaus maleri «Dante og Vergil i helvete» (1850), som skildrer episoden i den trettiende sangen av Den guddommelige komedie: i falsknernes krets ser vi den voldsomme kampen mellom to fordømte sjeler, Gianni Schicchi og Capocchio, forfalskere av penger og identitet - en kamp som symboliserer den evige konflikten som ligger under maktkampen i mellommenneskelige forhold. Ansiktet til Schicchi, fanget i det han biter fienden i nakken, med trekk forvridd av et dødelig og voldsomt raseriutbrudd, ikke uten en morbid nytelse, er den perfekte fremstillingen av de ambivalente impulsene som lever side om side i mennesket. De ettertenksomme antydningene i dette bildet gir gjenklang i den dystre kriminalitetens verden, i konflikter og omveltninger bak falske politiske, ideologiske og religiøse hensikter som avslører en ren vilje til overgrep og makt.

Verkets tittel, Nigredo, viser til den første fasen i den alkymistiske prosessen og er samtidig en «conditio sine qua non» for en åndelig vei: for å heve seg over en tilværelse viet selvødeleggelse peker kunstneren på en gjenfunnet harmoni med Skaperverket, i en stadig fornyelse av liv og natur. Takket være sitt store interaktive potensial tilbyr verket en tredelt sammenfletting mellom mennesket og den landlevende, akvatiske og flyvende faunaen.

Den uuttømmelige dynamikken i verden som dette verket avdekker, er vevd sammen med subtile bånd mellom himmel og jord: i den gjensidige forvandlingen av dyreriket til det menneskelige speiles tanken om at intet vesen, verken guddommelig eller dødelig, er uforanderlig; universets vesen er metamorft og rommer motsetninger. Nyskapende og i front i sin utforsking av mangfoldige ikonografiske løsninger viser verket også en fullendt dyktighet i formingen av kropper (resultat av grundige studier av de gamle europeiske mestrenes tradisjonelle oljemaleri) og et dyktig håndverk i fremstillingen av prismene. Utfoldet på tre sider trer bildene - forvandlet - frem fra bakgrunnens lys, skapt med en særegen forsølvingsteknikk i varme, opaliserende toner. De skiftende endene av de malte prismene frembringer stadige epifanier, visjoner som bestemmes gjennom et kollektivt ritual i den delte performancen: i en fruktbar synergi mellom kunst og lek trer deltakerne inn i den alkymistisk-kunstneriske skapelsesprosessen og erfarer grensen mellom det som ikke er og det som kan bli. Som et «åpent» verk som utnytter det iboende potensialet i ubestemtheten, er Nigredo frukten av en samtidskunstnerisk følsomhet utviklet i tradisjonens kjølvann; i kraft av sin «diskontinuerlige» og interagerende karakter finner det sin bekreftelse i en videre internasjonal utstillingsambisjon, inspirert av et virkningsfullt møte mellom kunstnerens individuelle skapende handling og betrakternes respons: i et gjentakbart her og nå utvider grensen mellom det gitte og det delte verket seg til et erfart og kollektivt rom som er en hyllest til liv og kunst. Den fysiske og emosjonelle involveringen krever en konsekvent overskridelse av de uskarpe grensene til de eksisterende virkelighetene - fragmentert og satt sammen på nytt - og betrakter samtidig den tvetydige dragningen ved en ustabil spenning på grensen.